(Bilde er tatt av Monica når hun var her i november)

I dag hadde vi en treningsøkt der jeg gjorde mange feil, så dette blir underholdende for de som liker å se andre gjøre feil (også). 

Når vi fjernet kassen løsnet det med utgangstilling, som jeg skrev i et tidligere innlegg, og Tyson satte seg helt fint ved siden av meg. Vi har fortsatt å trene på det noen økter, og i dag følte jeg at det har gått så bra at vi kunne gå videre. Og da kommer problemene. Tyson er fremdeles slik at han prøver det første som faller seg inn, så går han på "default"-atferdene (sitt/dekk i front) og så begynner han å bjeffe av frustrasjon. Så når jeg da prøvde å øke vanskelighetsgraden ved at han måtte finne riktig posisjon når han skulle komme inn fra et annet sted, da gikk han automatisk i front. 

Tilogmed når det eneste han skulle gjøre var å komme bakfra i en rett linje inn til min venstre side, men da var problemet at han ble så ivrig at han løp forbi meg, snudde seg og satte seg omtrent i en 90graders vinkel, og når det ikke fungerte så gikk han i front. Så vi må rett og slett bare trene mer på at han skal være i den posisjonen, og jeg må ikke hjelpe han med å flytte på meg (som jeg har gjort tidligere). 

Hva jeg gjorde feil i dag:
- Gikk altfor fort frem med kriteriene fordi jeg ble ivrig
- Trente på både fvf og utgangstilling samtidig
- Hjalp til når han ble frustrert

Og alt dette henger sammen med at jeg ikke planlagte treningsøkten skikkelig. Så fra nå av skal jeg sette meg ned og tenke godt over hva vi skal gjøre, og hva kriteriene skal være for den kommende økten. Slik at jeg ikke lar meg rive med og gjør for mye for fort. 

Tyson er veldig lett å motivere, og derfor kan han se enkel ut for folk som ser oss trene litt. Han gjør jo hva som helst for den godbiten(/leken i blant), ikke sant? Problemet er at Tyson blir så veldig, veldig lett frustrert. Han prøver en eller to ganger, og så låser han seg. Så hver gang man skal øke kriteriene må man liiiirke seg frem, og forvente å bli stående på stedet hvil en stund. Noen som er virkelig flinke kunne nok fått han lett til, men jeg er ikke så flink at jeg klarer å finne balansen mellom å ikke stå stille i treningen, og å ikke gå for fort frem uten å prøve og feile en del.

Så ja, fra nå av blir det skikkelig planlagte økter, så jeg blir kvitt de dumme feilene mine som jeg egentlig vet bedre enn å gjøre.  

(Jeg må skaffe meg et nytt kamera slik at jeg kan få ta noen nye bilder, men i mellomtiden resirkulerer jeg et bilde fra sommerferien. Her går vi spor i Hemsedal.)

De siste dagene har det vært helt nydelig vær her! Det har vært sol, og ganske varmt, og mesteparten av snøen er borte (i det minste i veiene, og utenfør døren). I går startet vi dagen med en morgentur klokken 07.15, i flott sol og jeg gikk i en vårjakke for først gang i år. Tyson fikk løpe løs og storkoste seg, og jeg bare nøt det fine været før jeg gikk på jobb. 

I dag ble det ingen morgentur, men når jeg kom hjem kuttet jeg opp en del fiskekaker før vi begitte oss ut på en treningsøkt. Det var rett og slett skikkelig gøy, for det virket som om det plutselig løsnet for han med utgangsstilling! For første gang så kom han og satte seg helt inntil meg, gjentatte ganger. I motsetning til tidligere der han har hatt en tendens til å mene at utgangstilling er utgangstilling om han så sitter en meter foran, bak eller til siden for meg.

Vi trente også litt på stå, som vi nesten ikke har gjort siden kurset for over et år siden, og han hadde tydeligvis glemt det. Jeg måtte være veldig rask med klikkeren for at han ikke skulle smelle rumpen i bakken, for gjorde han det ble han låst der nede. Da vekslet han bare på sitt og dekk i x antall ganger før han ble frustrert og bjeffet (det er klassisk for han å gjøre det når han blir frustrert, fordi dekk var den første atferden vi klikkertrente. Så han låser seg i den, og når han ikke får belønning for det bjeffer han).

I dag ble han veldig stresset når jeg kuttet opp godbiter, og vi møtte også to hunder med en gang vi gikk ut døren, så han bjeffet mer mot dem enn han vanligvis gjør. Rett og slett på grunn av stresset. Så helt i begynnelsen når vi kom til treningsplassen var han vanskelig å få kontakt med fordi han var så høyt oppe. Det var også veldig mye lukter på bakken, så det krevde mye av han å konsentrere seg.

Vi var ute i ca 45minutter, så jeg vil tro at vi trente i omtrent 30 av de. Jeg merket at det var mer enn nok, men det var så gøy når det gikk så lett, at jeg var nok litt blind for tegnene at han begynte å bli sliten. Jeg har merket mer av det etterpå, fordi han fortsatte å stresse en del etter at vi kom inn døren, og han har ikke landet helt igjen enda.

Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig treningsøkt, så han må nok "bygge seg opp" til det igjen, så vi får ta det litt rolig nå i begynnelsen.

Det var i hvert fall utrolig gøy, og det er herlig å ha treningslysten tilbake igjen! :D

Prakisen går forresten veldig fint: jeg har nå intubert fire hunder, satt inn et venekateter og gitt legemiddel sc (under huden) på 4 hunder og en kanin. =) I dag var en ganske rolig dag, så jeg vasket hele oppstallingsrommet og lærte meg litt av å sitte i resepsjonen.  

(tilfeldig bilde fra google)

I dag er Tyson altså akkurat fire år gammel, så nå er han voksen hund! På grunn av resten av tittelen har jeg ikke særlig energi til å gjøre så veldig mye spesielt, men han fikk et par rå kyllingklubber som snacks da! Om to dager er det nøyaktig to år siden jeg overtok han også, så det er en enda en *stor* dag for oss.

Så tilbake til første del av tittelen: I dag hadde jeg min første dag i praksis på dyreklinikk! Jeg skiftet til uniformen, og så ventet jeg litt rundt resepsjonen for å få beskjed om hva jeg skulle gjøre/hvor jeg skulle gå, og det første som skjer er selvfølgelig at en kunde kommer til meg med en spørsmål.

Jeg visste at jeg ikke kunne svare, men kunden snakket i en veldig sånn "jeg må forklare spørsmålet mitt"-måte, uten å se på meg, så jeg følte at hvis jeg skulle avbrutt henne ville det blitt veldig sånn "HEY! JEG KAN IKKE SVARE!" utbrudd omtrent, men jeg ble heldigvis reddet av at hun som satt i resepsjonen påpekte at jeg er bare en student på min første dag.

Så fikk jeg beskjed om å fotfølge ene dyrepleieren, så jeg gjorde det. Noe av det første jeg skulle gjøre var å holde fast en hund som var veldig våken, og ikke hadde det minste lyst til å få den injeksjonen inn i lårmuskulaturen. Jeg kan garantere det at det å holde fast en hund det er en treningssak. Innen jeg klarte å få et skikkelig grep hadde hun klort opp mye av min høyre underarm. Men men, man lærer av å feile!

Jeg observerte trekking av fire tenner, og så holdt jeg overdelen på en annen hund som skulle HD-røntges, og fant ut at hunden ligger ikke fullt så rett som det ser ut som om den gjør. Etter det fikk jeg observere amputasjonen av en tå, og en periode holdt jeg fast poten som den skulle amputeres fra. I løpet av dagen fikk jeg trekke opp medikamenter tre ganger (om jeg husker riktig), og ene gangen måtte det blandes først. Jeg fikk også lov til å sette en subkutan injeksjon på den ene hunden, som så på bildet over. Jeg vet det var flere andre på mitt kull som fikk gjøre det også, men det er litt stort å faktisk ha gjort noe sånt på et virkelig dyr (i motsetning til de avanserte dukkene vi øver oss på). Det betyr dog ikke at det er mindre skummelt at jeg en gang må ta blodprøve av et ekte dyr for første gang. 


Jeg har også sett på en katt svømme, en øyelysning, en katt med konjunktivitt, vaksinering av hund og blitt vist testing av en urinprøve. Både i mikroskop med gram-farging (etter sentrifugering), ved hjelp av et refraktometer og ved en stick og en maskin som leser av.  I tillegg til at jeg har begynt å bli litt kjent med systemet på pc'ene.

Jeg har i hvert fall hatt en veldig gøy, men også slitsom, dag og jeg gleder meg til å lære mer.  

Har dessverre ikke noen bilder fra i dag, men må jo fortelle om det likevel.

Rundt klokken 12 i dag kom en venninne og kjæresten hennes, pluss deres to hunder (mer korrekt: han har sin på prøve for å vurdere om han vil ha den eller ikke). Vennin min sin er en kinesisk nakenhund som heter Calcifer, og kjæresten hennes hadde med seg en pelset variant av samme rase som heter Edvard.

Vi lot de hilse på hverandre ute, og Edvard er litt usikker på store hunder så vi brukte litt tid på det. Deretter var vi innendørs i ca 20 minutter hvor det var litt kaos med hunder overalt og mye snusing og trasking frem og tilbake, før vi dro på tur. Kineserne i burene sine i baksetet, Tyson mellom beina mine i forsetet.
 
Fant en tursti langs Semsvannet, og kort etter en annen sti som gikk fra den og mer oppover. Jeg kan absolutt bekrefte at det å klatre oppover i mye snø, det er tungt det. Heldigvis hadde jeg litt drahjelp fra Tyson.

Turen vår varte i nesten to timer, og på slutten merket jeg at Tyson begynte å bli veldig sliten. Han bet tak i alle bånd/løkker han kunne få tak i og var nesten umulig å få kontakt med. Når han fikk gå løs en liten stund og tusle for seg selv roet han seg igjen, og jeg kunne feste han til meg før vi kom tilbake til den mer brukte turveien.

Etter turen dro vi tilbake til leiligheten, og hundene ble bare sluppet inn sammen. Nå var det ingen problemer, og resten av kvelden (frem til nærmere 9) gikk de fint sammen. De flyttet seg litt blant hverandre sine eiere for kos, og en liten stund lå også Tyson og Calcifer ved siden av hverandre i sofaen. 

Det var rett og slett en skikkelig herlig opplevelse å ha tre hannhunder i vår leilighet, uten noe bråk eller utfordring. Vi spilte spill, lagde middag og så på film. Vi trengte ikke fokusere på hundene og kunne bare slappe av.


Calcifer.  

Selv om jeg og samboeren har flyttet til østlandet, må vi jo treffe familien vår rundt juletider. Så ettermiddagen lillejulaften tok vi toget til Bergen, og natt til nyttårsaften dro vi tilbake. Samboer dro til andre halvdel av familien sin i Drammen, mens jeg ble igjen hjemme med Tyson (pga små barn der samboer skulle være, kombinert med stresset stemning og raketter).

Det kom noen smell tidligere på dagen som han ikke reagerte på, men litt over 18.00 var det tydeligvis noen som bestemte seg for å fyre av alle sine. Da ble han litt stresset (jeg hadde trukket for gardinene, men smellene kunne høres) og vandret litt. Han hadde fått et fyllt margbein, men følte seg tydeligvis ikke komfortabel nok til å legge seg ned, så han gikk rundt i sirkler med det i munnen.

Etter en liten stund la han seg ned under stolen min (jeg satt foran PC'n og spilte, med ganske høy lyd) og der ble han liggende i en del timer. Tror nok han sov litt der under, for det var i hvert fall ikke "panikk-jeg-må-gjemme-meg", men heller at han hadde vært litt skeptisk og ville helst være så nær meg som mulig, pluss at det gav litt ekstra trygghet å halvveis gjemme seg.

Når det virkelig begynte å smelle ble han mer stresset, og begynte å nærme seg bjeffing. Han ble også veldig interessert i å gå ut å sjekke hva det var, så siden utleier ikke var hjemme (og dermed ikke hadde feiring rett utenfor døren) gikk jeg ut sammen med han for å se.

Det gikk først ganske greit, han ble nok litt mer redd, men samtidig var han veldig interessert. Men så, akkurat når han gikk rundt hushjørnet, begynte naboene bak oss å sende opp en slik massiv boks som smeller skikkelig. Det så omtrent ut som om det ble sendt mot oss, så da fikk han panikk. Han løp bjeffende litt i sirkler og visste nok ikke om han ville prøve å jage bort disse smellende lysene, eller om han skulle rømme. Jeg åpnet ytterdøren og halvveis dro han med meg inn, selv om han løp inn når han skjønte at det var inn jeg ville ha ham.

Inne begynte jeg å legge sammen klær som hadde tørket, og henge opp de nyvaskede på tørkesnoren. Da holdt jeg på på badet som var litt mer skjermet for lydene, og det virket også som om det roet Tyson å se på meg jobbe med noe. Han bjeffet ikke mer, og la seg også ned et par ganger, om enn bare så lenge jeg holdt meg i samme rom.

Jeg kunne se at han var ukomfortabel/redd, for han fulgte veldig etter meg, selv om jeg bare beveget meg fra badet til gangen og tilbake igjen. Han var veldig forsiktig og ja, generelt ukomfortabel i kroppspråket. Når jeg var ferdig med å legge sammen klær var det blitt ca 00:20, og jeg gikk til sofaen. Jeg startet en serie med ganske grei lyd, og inviterte Tyson opp på fanget. 

Det smalt ikke like mye lenger, men til tross for at det fremdeles kom en del smell utenfor sovnet Tyson ganske raskt i fanget mitt. 

Så alt i alt synes jeg at nyttårsaften gikk veldig greit. Han var ikke panisk (bortsett fra akkurat den lille stunden utenfor) og roet seg veldig fort igjen etterpå. 

Jeg tenkte også på at hvis jeg ikke hadde hatt forståelse for at det var fyrverkeri, hadde jeg nok blitt veldig redd selv. For det smalt så grundig rundt oss at man skulle trodd noen førte krig mot huset. 

I morgen har jeg eksamen i anatomi og fysiologi, og jeg tenkte jeg skulle dele en oppgave som har blitt gitt på tidligere eksamener. Jeg ble først forvirret når jeg så på den, men så veldig fornøyd når jeg innså at jeg har lært alt jeg trenger for å løse den. Så da ble jeg litt mer optimistisk med tanke på eksamen. Så nå vil jeg bare vise den frem, hehe: 

 Følgende prosesser skjer i forbindelse med en kontraksjon av en skjelettmuskelcelle:

1) Ca2+-kanaler (kalsiumkanaler) i sarkoplasmatiske retikkelet åpnes
2) Acetykolinmolekyler bindes til acetylkolinreseptorkanaler
3) Aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene
4) Ca2+ bindes til troponin
5) Det dannes et aksjonspotensial i muskelcellen (muskelfiberen)
6) Myosinhoder bindes til aktinfilamenter

Hva er den riktige rekkefølgen av disse ovenfor nevnte prosessene? Ett utsagn er riktig.
a) 2,1,5,6,3,4
b) 1,2,6,5,3,4
c) 2,5,1,4,6,3 
d) 2,5,1,6,4,3
e) 1,4,2,5,3,6

I fjor var det mye snakk om hvor ekkelt det er med hundene som tisser langs veiene, og alle de stygge, gule tisseflekkene. Jeg blir alltid litt oppgitt over det, for jeg skjønner ikke hvor de mener at hundene skal tisse? Eller skal vi kanskje ta med oss en bærepose og en spade, slik at vi kan fjerne det? (Nå håper jeg virkelig ikke at jeg gir noen ideer om en ny lov)

På tur i dag så jeg derimot noe interessant. Rett nedenfor hvor vi bor går det en litt bred gangvei langs med en idrettsbane, fotballbane og ett flatt gressområde med noen fotballmål på helt øvert. På andre siden av gangveien er det litt trær, og en liten elv. 

I dag hadde barnehagen på andre siden av det flate gressområdet bestemt seg for å slippe ungene ut, så de drev og akte ned fra barnehagen og til det området hvor jeg vanligvis har Tyson løs. (yay, da må vi endre planene våre) Men da kommer jeg på at på oversiden av det området, men utenfor synsvidde av barnehagen og barna, er det et annet område. Litt mindre flatt og litt mer busker osv. Noen få trær også, ut mot gangveien. Men ikke nok til at vi blir skjult på noen måte.

Så kommer det da en voksen mann ned langs denne veien, og stiller seg med ryggen til meg og Tyson (som står med snuten begravd i snøen på jakt etter den forsvunne pølsebiten). Denne mannen står fremdeles med beina på gangveien (han vil nok ikke bli kald på føttene stakkars, og gangveien er jo brøytet) og snur hodet slik at han ser seg etter folk både lenger oppe og lenger nede. Men ikke bak ryggen sin, der vi står på andre siden av gangveien og litt lengre oppe. Jeg vurderer om jeg skal rope litt høyt på Tyson for å gjøre denne mannen oppmerksom på at han ikke er alene, men gjør det ikke. 

Etter en liten stund går han videre, og lar det nå ligge igjen en ganske stor, gul flekk rett ved veien der ganske mange folk (og småbarn, det er jo deres mødre som oftest klager på hundetiss) går forbi. Han er nok fornøyd med at hvis noen får skylden for dette, så er det de firbente.

 

Mine tanker om hundetiss i snøen:

 Det er bare tiss, og på grunn av fargen er det veldig lett å unngå. Når jeg var liten lærte jeg meg å ikke spise gul snø, og så enkelt var det. Jeg unngår at Tyson tisser på andre sine eiendeler, og andre sine tomter. Jeg går heller ikke inn i barnehager for at han skal få legge igjen sine beskjeder der. Min hund pleier faktisk også å gå et stykke inn i grøften/blant trærne, og ikke minst: han lager mye mindre flekker enn det et menneske som tømmer seg gjør.

Når du selv ikke er så veldig stor?
 
(bilde henet fra google)

Hvis du har drakamp med hunden, og dere kræsjer i hverandre. Da er det du (les: jeg) som faller, og ender opp med å rulle rundt i frosten.

Det verste er at før jeg fikk ut vurderte jeg å ta på meg en skikkelig turbukse, men kom frem til at jeg skulle jo ikke rulle rundt på bakken uansett. Heldigvis har det ikke kommet snø enda...

Jeg har også merket at kroppen min unngår Tyson, for eksempel på turer så kan han noen ganger sprette rundt og til siden, og egentlig rett inn i beina mine. Ved bare antydninger til at vi kommer til å kræsje i hverandre, reagerer beina mine av seg selv, og jeg hopper unna. Det kan se temmelig merkelig ut, og jeg ender opp med å miste balansen en del ganger.

Så når jeg kræsjet i han/falt, så skulle jeg egentlig falt rett frem og landet på hendene, men jeg tror beina mine må ha bøyd seg ned til siden. For i stedet for å lande på Tyson, så ruller jeg til siden og helt rundt.

Tyson? Han kom hoppende etter og synes at det var kjempe festlig!

(bilde hentet fra google)

I helgen som var så jeg filmen Up sammen med Mikael, og de som har sett den vet at hundene i den filmen blir veldig lett distrahert av "SQUIRREL!!". Etter det har jeg og Mikael fleipet med det hver gang Tyson plutselig har snudd seg og fokusert på noe.

I dag på tur gjorde Tyson nettopp det, og jeg flirte og så i samme retning. Og der så jeg rett på et lite ekorn som hadde stivnet i treet. Tyson hadde skremt det opp fra bakken og inn i treet, og stå og prøvde å få ferten av det igjen. 

Jeg har ikke sett et ekorn på flere år, så jeg stod bare stille og nøt synet av det, samtidig som det var interessert å se om Tyson ville klare å lokalisere det. Han var i nærheten flere ganger, men jeg tror han ble litt blind av at han brukte nesen så mye, og lukten var nok overalt innenfor den kvadratmeteren. Han hoppet litt frem og tilbake, og ekornet benyttet sjansen til å hoppe videre til neste tre. Det fikk Tyson selvfølgelig med seg, og han spratt etter, men mistet den av syne igjen.

Ekornet stivnet i neste tre og jeg fulgte med på det, mens Tyson bare lette og lette. Til slutt fløy det en liten fugl forbi og Tyson glemte alt om ekornet, og deretter gikk vi videre.

Jeg blogger forresten veldig lite for tiden fordi det egentlig ikke skjer noe spennende med oss, og i det siste har jeg hatt både fremføring, og snart eksamen også. Så skolearbeidet blir prioritert litt. Men vi treffer Therese en gang i blant for passeringstrening med Tyson og Tellus, og vi trener litt på å korte ned radiusen når han er løs.

Marie skrev om hvilke raser hun ikke kunne tenke seg,  og Monica skrev deretter et innlegg om hvilke raser hun kunne tenke seg. Siden jeg liker veldig godt å dagdrømme om enda en hund, så følger jeg i Monica sine fotspor og skriver også om hvilke hunder jeg kunne tenkt meg. Noen er da mer ønsket enn andre, og så er det noen som er utelatt som jeg synes er fryktelig fine å se på/virker kule, men ikke virker som noe for meg.

Gruppe 1, Bruks-, hyrde og gjeterhunder

Australsk kelpie

Collie korthåret

Belgisk fårehund, groenendael 
Belgisk fårehund, tervueren
Belgisk fårehund, malinois

Hvit gjeterhund

Schæferhund

Gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder

Berner sennenhund

Dansk-svensk gårdshund

Dvergpinscher

Hovawart

Leonberger

Pinscher

Rottweiler

Gruppe 3, Terriere

Jack Russell Terrier (ikke helt sikker på)

Parson Russell Terrier

Gruppe 6/4, Dachs-, drivende- og sporhunder

Dalmatiner

Gruppe 5, Spisshunder

Akita

Finsk lapphund

Islandsk fårehund

Norsk buhund

Norsk lundehund

Samojedhund

Gruppe 7, Stående fuglehunder

Ingen.

Gruppe 8, Apporterende hunder

Cocker spaniel

Flat coated retriever

Golden retriever

Kooikerhund

Labrador retriever

Nova scotia duck tolling retriever

Gruppe 9, Selskapshunder

Cavalier king charles spaniel (hvis ikke det hadde vært for helsen)

Chinese crested powder puff

Mellompuddel

Papillon

Gruppe 10, Mynder

Irsk ulvehund.

Så dette er litt løst med de mulige jeg kunne tenke meg nå, men noen stiller selvfølgelig høyere enn andre. Favorittene er:

Flatcoated retriever (og golden og lab, men nå har jeg jo Tyson)

Chinese crested powder puff

Groenendael

Hvit gjeterhund

Siden jeg har en aktiv nok hund i Tyson, foreløpig i hvert fall, så vil nok neste hund (når jeg er ferdig å studere) bli en puff. Når Tyson da etterhvert blir pensjonert/ikke er mer, da skal det en flat inn i huset.