Har dessverre ikke noen bilder fra i dag, men må jo fortelle om det likevel.

Rundt klokken 12 i dag kom en venninne og kjæresten hennes, pluss deres to hunder (mer korrekt: han har sin på prøve for å vurdere om han vil ha den eller ikke). Vennin min sin er en kinesisk nakenhund som heter Calcifer, og kjæresten hennes hadde med seg en pelset variant av samme rase som heter Edvard.

Vi lot de hilse på hverandre ute, og Edvard er litt usikker på store hunder så vi brukte litt tid på det. Deretter var vi innendørs i ca 20 minutter hvor det var litt kaos med hunder overalt og mye snusing og trasking frem og tilbake, før vi dro på tur. Kineserne i burene sine i baksetet, Tyson mellom beina mine i forsetet.
 
Fant en tursti langs Semsvannet, og kort etter en annen sti som gikk fra den og mer oppover. Jeg kan absolutt bekrefte at det å klatre oppover i mye snø, det er tungt det. Heldigvis hadde jeg litt drahjelp fra Tyson.

Turen vår varte i nesten to timer, og på slutten merket jeg at Tyson begynte å bli veldig sliten. Han bet tak i alle bånd/løkker han kunne få tak i og var nesten umulig å få kontakt med. Når han fikk gå løs en liten stund og tusle for seg selv roet han seg igjen, og jeg kunne feste han til meg før vi kom tilbake til den mer brukte turveien.

Etter turen dro vi tilbake til leiligheten, og hundene ble bare sluppet inn sammen. Nå var det ingen problemer, og resten av kvelden (frem til nærmere 9) gikk de fint sammen. De flyttet seg litt blant hverandre sine eiere for kos, og en liten stund lå også Tyson og Calcifer ved siden av hverandre i sofaen. 

Det var rett og slett en skikkelig herlig opplevelse å ha tre hannhunder i vår leilighet, uten noe bråk eller utfordring. Vi spilte spill, lagde middag og så på film. Vi trengte ikke fokusere på hundene og kunne bare slappe av.


Calcifer.  

Selv om jeg og samboeren har flyttet til østlandet, må vi jo treffe familien vår rundt juletider. Så ettermiddagen lillejulaften tok vi toget til Bergen, og natt til nyttårsaften dro vi tilbake. Samboer dro til andre halvdel av familien sin i Drammen, mens jeg ble igjen hjemme med Tyson (pga små barn der samboer skulle være, kombinert med stresset stemning og raketter).

Det kom noen smell tidligere på dagen som han ikke reagerte på, men litt over 18.00 var det tydeligvis noen som bestemte seg for å fyre av alle sine. Da ble han litt stresset (jeg hadde trukket for gardinene, men smellene kunne høres) og vandret litt. Han hadde fått et fyllt margbein, men følte seg tydeligvis ikke komfortabel nok til å legge seg ned, så han gikk rundt i sirkler med det i munnen.

Etter en liten stund la han seg ned under stolen min (jeg satt foran PC'n og spilte, med ganske høy lyd) og der ble han liggende i en del timer. Tror nok han sov litt der under, for det var i hvert fall ikke "panikk-jeg-må-gjemme-meg", men heller at han hadde vært litt skeptisk og ville helst være så nær meg som mulig, pluss at det gav litt ekstra trygghet å halvveis gjemme seg.

Når det virkelig begynte å smelle ble han mer stresset, og begynte å nærme seg bjeffing. Han ble også veldig interessert i å gå ut å sjekke hva det var, så siden utleier ikke var hjemme (og dermed ikke hadde feiring rett utenfor døren) gikk jeg ut sammen med han for å se.

Det gikk først ganske greit, han ble nok litt mer redd, men samtidig var han veldig interessert. Men så, akkurat når han gikk rundt hushjørnet, begynte naboene bak oss å sende opp en slik massiv boks som smeller skikkelig. Det så omtrent ut som om det ble sendt mot oss, så da fikk han panikk. Han løp bjeffende litt i sirkler og visste nok ikke om han ville prøve å jage bort disse smellende lysene, eller om han skulle rømme. Jeg åpnet ytterdøren og halvveis dro han med meg inn, selv om han løp inn når han skjønte at det var inn jeg ville ha ham.

Inne begynte jeg å legge sammen klær som hadde tørket, og henge opp de nyvaskede på tørkesnoren. Da holdt jeg på på badet som var litt mer skjermet for lydene, og det virket også som om det roet Tyson å se på meg jobbe med noe. Han bjeffet ikke mer, og la seg også ned et par ganger, om enn bare så lenge jeg holdt meg i samme rom.

Jeg kunne se at han var ukomfortabel/redd, for han fulgte veldig etter meg, selv om jeg bare beveget meg fra badet til gangen og tilbake igjen. Han var veldig forsiktig og ja, generelt ukomfortabel i kroppspråket. Når jeg var ferdig med å legge sammen klær var det blitt ca 00:20, og jeg gikk til sofaen. Jeg startet en serie med ganske grei lyd, og inviterte Tyson opp på fanget. 

Det smalt ikke like mye lenger, men til tross for at det fremdeles kom en del smell utenfor sovnet Tyson ganske raskt i fanget mitt. 

Så alt i alt synes jeg at nyttårsaften gikk veldig greit. Han var ikke panisk (bortsett fra akkurat den lille stunden utenfor) og roet seg veldig fort igjen etterpå. 

Jeg tenkte også på at hvis jeg ikke hadde hatt forståelse for at det var fyrverkeri, hadde jeg nok blitt veldig redd selv. For det smalt så grundig rundt oss at man skulle trodd noen førte krig mot huset. 

I morgen har jeg eksamen i anatomi og fysiologi, og jeg tenkte jeg skulle dele en oppgave som har blitt gitt på tidligere eksamener. Jeg ble først forvirret når jeg så på den, men så veldig fornøyd når jeg innså at jeg har lært alt jeg trenger for å løse den. Så da ble jeg litt mer optimistisk med tanke på eksamen. Så nå vil jeg bare vise den frem, hehe: 

 Følgende prosesser skjer i forbindelse med en kontraksjon av en skjelettmuskelcelle:

1) Ca2+-kanaler (kalsiumkanaler) i sarkoplasmatiske retikkelet åpnes
2) Acetykolinmolekyler bindes til acetylkolinreseptorkanaler
3) Aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene
4) Ca2+ bindes til troponin
5) Det dannes et aksjonspotensial i muskelcellen (muskelfiberen)
6) Myosinhoder bindes til aktinfilamenter

Hva er den riktige rekkefølgen av disse ovenfor nevnte prosessene? Ett utsagn er riktig.
a) 2,1,5,6,3,4
b) 1,2,6,5,3,4
c) 2,5,1,4,6,3 
d) 2,5,1,6,4,3
e) 1,4,2,5,3,6

I fjor var det mye snakk om hvor ekkelt det er med hundene som tisser langs veiene, og alle de stygge, gule tisseflekkene. Jeg blir alltid litt oppgitt over det, for jeg skjønner ikke hvor de mener at hundene skal tisse? Eller skal vi kanskje ta med oss en bærepose og en spade, slik at vi kan fjerne det? (Nå håper jeg virkelig ikke at jeg gir noen ideer om en ny lov)

På tur i dag så jeg derimot noe interessant. Rett nedenfor hvor vi bor går det en litt bred gangvei langs med en idrettsbane, fotballbane og ett flatt gressområde med noen fotballmål på helt øvert. På andre siden av gangveien er det litt trær, og en liten elv. 

I dag hadde barnehagen på andre siden av det flate gressområdet bestemt seg for å slippe ungene ut, så de drev og akte ned fra barnehagen og til det området hvor jeg vanligvis har Tyson løs. (yay, da må vi endre planene våre) Men da kommer jeg på at på oversiden av det området, men utenfor synsvidde av barnehagen og barna, er det et annet område. Litt mindre flatt og litt mer busker osv. Noen få trær også, ut mot gangveien. Men ikke nok til at vi blir skjult på noen måte.

Så kommer det da en voksen mann ned langs denne veien, og stiller seg med ryggen til meg og Tyson (som står med snuten begravd i snøen på jakt etter den forsvunne pølsebiten). Denne mannen står fremdeles med beina på gangveien (han vil nok ikke bli kald på føttene stakkars, og gangveien er jo brøytet) og snur hodet slik at han ser seg etter folk både lenger oppe og lenger nede. Men ikke bak ryggen sin, der vi står på andre siden av gangveien og litt lengre oppe. Jeg vurderer om jeg skal rope litt høyt på Tyson for å gjøre denne mannen oppmerksom på at han ikke er alene, men gjør det ikke. 

Etter en liten stund går han videre, og lar det nå ligge igjen en ganske stor, gul flekk rett ved veien der ganske mange folk (og småbarn, det er jo deres mødre som oftest klager på hundetiss) går forbi. Han er nok fornøyd med at hvis noen får skylden for dette, så er det de firbente.

 

Mine tanker om hundetiss i snøen:

 Det er bare tiss, og på grunn av fargen er det veldig lett å unngå. Når jeg var liten lærte jeg meg å ikke spise gul snø, og så enkelt var det. Jeg unngår at Tyson tisser på andre sine eiendeler, og andre sine tomter. Jeg går heller ikke inn i barnehager for at han skal få legge igjen sine beskjeder der. Min hund pleier faktisk også å gå et stykke inn i grøften/blant trærne, og ikke minst: han lager mye mindre flekker enn det et menneske som tømmer seg gjør.

Når du selv ikke er så veldig stor?
 
(bilde henet fra google)

Hvis du har drakamp med hunden, og dere kræsjer i hverandre. Da er det du (les: jeg) som faller, og ender opp med å rulle rundt i frosten.

Det verste er at før jeg fikk ut vurderte jeg å ta på meg en skikkelig turbukse, men kom frem til at jeg skulle jo ikke rulle rundt på bakken uansett. Heldigvis har det ikke kommet snø enda...

Jeg har også merket at kroppen min unngår Tyson, for eksempel på turer så kan han noen ganger sprette rundt og til siden, og egentlig rett inn i beina mine. Ved bare antydninger til at vi kommer til å kræsje i hverandre, reagerer beina mine av seg selv, og jeg hopper unna. Det kan se temmelig merkelig ut, og jeg ender opp med å miste balansen en del ganger.

Så når jeg kræsjet i han/falt, så skulle jeg egentlig falt rett frem og landet på hendene, men jeg tror beina mine må ha bøyd seg ned til siden. For i stedet for å lande på Tyson, så ruller jeg til siden og helt rundt.

Tyson? Han kom hoppende etter og synes at det var kjempe festlig!

(bilde hentet fra google)

I helgen som var så jeg filmen Up sammen med Mikael, og de som har sett den vet at hundene i den filmen blir veldig lett distrahert av "SQUIRREL!!". Etter det har jeg og Mikael fleipet med det hver gang Tyson plutselig har snudd seg og fokusert på noe.

I dag på tur gjorde Tyson nettopp det, og jeg flirte og så i samme retning. Og der så jeg rett på et lite ekorn som hadde stivnet i treet. Tyson hadde skremt det opp fra bakken og inn i treet, og stå og prøvde å få ferten av det igjen. 

Jeg har ikke sett et ekorn på flere år, så jeg stod bare stille og nøt synet av det, samtidig som det var interessert å se om Tyson ville klare å lokalisere det. Han var i nærheten flere ganger, men jeg tror han ble litt blind av at han brukte nesen så mye, og lukten var nok overalt innenfor den kvadratmeteren. Han hoppet litt frem og tilbake, og ekornet benyttet sjansen til å hoppe videre til neste tre. Det fikk Tyson selvfølgelig med seg, og han spratt etter, men mistet den av syne igjen.

Ekornet stivnet i neste tre og jeg fulgte med på det, mens Tyson bare lette og lette. Til slutt fløy det en liten fugl forbi og Tyson glemte alt om ekornet, og deretter gikk vi videre.

Jeg blogger forresten veldig lite for tiden fordi det egentlig ikke skjer noe spennende med oss, og i det siste har jeg hatt både fremføring, og snart eksamen også. Så skolearbeidet blir prioritert litt. Men vi treffer Therese en gang i blant for passeringstrening med Tyson og Tellus, og vi trener litt på å korte ned radiusen når han er løs.

Marie skrev om hvilke raser hun ikke kunne tenke seg,  og Monica skrev deretter et innlegg om hvilke raser hun kunne tenke seg. Siden jeg liker veldig godt å dagdrømme om enda en hund, så følger jeg i Monica sine fotspor og skriver også om hvilke hunder jeg kunne tenkt meg. Noen er da mer ønsket enn andre, og så er det noen som er utelatt som jeg synes er fryktelig fine å se på/virker kule, men ikke virker som noe for meg.

Gruppe 1, Bruks-, hyrde og gjeterhunder

Australsk kelpie

Collie korthåret

Belgisk fårehund, groenendael 
Belgisk fårehund, tervueren
Belgisk fårehund, malinois

Hvit gjeterhund

Schæferhund

Gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder

Berner sennenhund

Dansk-svensk gårdshund

Dvergpinscher

Hovawart

Leonberger

Pinscher

Rottweiler

Gruppe 3, Terriere

Jack Russell Terrier (ikke helt sikker på)

Parson Russell Terrier

Gruppe 6/4, Dachs-, drivende- og sporhunder

Dalmatiner

Gruppe 5, Spisshunder

Akita

Finsk lapphund

Islandsk fårehund

Norsk buhund

Norsk lundehund

Samojedhund

Gruppe 7, Stående fuglehunder

Ingen.

Gruppe 8, Apporterende hunder

Cocker spaniel

Flat coated retriever

Golden retriever

Kooikerhund

Labrador retriever

Nova scotia duck tolling retriever

Gruppe 9, Selskapshunder

Cavalier king charles spaniel (hvis ikke det hadde vært for helsen)

Chinese crested powder puff

Mellompuddel

Papillon

Gruppe 10, Mynder

Irsk ulvehund.

Så dette er litt løst med de mulige jeg kunne tenke meg nå, men noen stiller selvfølgelig høyere enn andre. Favorittene er:

Flatcoated retriever (og golden og lab, men nå har jeg jo Tyson)

Chinese crested powder puff

Groenendael

Hvit gjeterhund

Siden jeg har en aktiv nok hund i Tyson, foreløpig i hvert fall, så vil nok neste hund (når jeg er ferdig å studere) bli en puff. Når Tyson da etterhvert blir pensjonert/ikke er mer, da skal det en flat inn i huset.

På lørdag tok jeg meg en lengre tur med Tyson for å utforske litt, siden jeg fremdeles leter etter fine turstier. Etter å ha gått langs asfalten i litt over en time, fant vi denne skogen her. Vi måtte riktignok klatre over/under et gjerde. Det var satt opp en bratt stige for mennesker, men Tyson kom seg ikke over den, så jeg måtte utnytte at gjerdet var i dårlig stand (type ståltråd, med store ruter, som bøyer seg lett) og løftet bare opp litt ekstra på et sted ved bakken hvor den allerede hadde bøyd seg og krøllet seg oppover, slik at han kunne krype under. Så gikk jeg over stigen selv.

Det var ingen skilt der om beitedyr og skiltet vi hadde gått forbi om båndtvang lenger nede, nevnte bare den almenne, så jeg tok sjansen og slapp han løs temmelig fort. De førse 10-15 minuttene var det ganske oversiktlig, så han fikk løpe rundt og storkose seg. Det finnes ingen bilder av det, fordi kameraet mit er absolutt totalt uvillig til å samarbeide, så jeg var glad nok for å bare få ett par bilder (til tross for at hvitbalansen på de bildene var helt off). 
 

På turen så klarte Tyson også å finne rester av et annet dyr, som han selvfølgelig hadde lyst til å bære litt rundt på. Jeg fikk han til å slippe ganske fort, og når han slapp det fikk jeg et deilig innblikk i mengden insekter som hadde en fest inne i beinet *grøss*.

På turen så kunne jeg se at Tyson har savnet det å gå løs på tur. Han får gå løs nesten hver eneste dag, men det å løpe rundt på en gress fotballbane kan ikke sammenlignes med å få gå løs på et nytt sted mens vi beveger oss rundt, med mye å undersøke. 

Dessverre så ble stien mye mer svingete etterhvert, og mye mindre oversiktlig, i takt med at Tyson begynte å bry seg mindre om plystringen min (mindre verdifulle belønninger) og bare responderte til den skikkelige innkallingen. Dessverre hadde jeg med meg veldig lite innkallings-belønninger, så når han begynte å legge ut på lange radiuser, så ble det bare til at jeg kalte han inn og festet på han båndet igjen. Jeg var også litt sliten generelt, og visste at vi hadde et stykke å gå hjem igjen, så vi snudde der. 

For de som er kjent i Asker, og har hund:

Hundejordet ved semsvannet - hvor finner jeg det? Ser jeg det langs veien hvis jeg går (og hvor må jeg gå), eller er det slik at du må vite hvor det er for å finne det?!

Og bussen som går Asker-Sandvika, kjører den veien langs semsvannet? Er det noe busstopp i nærheten av hundejordet? 

Gammelt bilde igjen, som minner meg på at jeg må virkelig få fikset kameraet mitt.

De siste dagene så har jeg begynt å ta Tyson med på en halvtime med tur i 4 tiden på ettermiddagen, slik at han får gjort fra seg, og så venter vi med hovedturen til senere på kvelden. Da strapper vi selvfølgelig på oss refleks. Vi har hver vår store vest, og Tyson har et rødt-blinkelys midt på selen i tillegg.

Så går vi da nedover og gjennom sentrum, og nyter det at verden er litt stillere enn den er tidligere på ettermiddagen. Vi møter fremdeles på litt folk, og også en del hunder faktisk, slik at vi får litt utfordringer på turen. Men jeg tror det hjelper veldig at det ikke er "masse liv" konstant på alle kanter, slik at han da takler de utfordringene bedre når de dukker opp nå når det er mindre som skjer ute.

I det siste har vi også fått til flere og flere vellykkede passeringer, men jeg passer på å unngå/lage veldig god avstand til de hundene som da er større enn han (heldigvis er det ikke så mange). Nå passerer vi vel som regel 2-3 hunder daglig, men det er absolutt ikke hver dag vi får utagering :D

Jeg har begynt å la han hilse på hunder i bånd igjen (så sant deres eier tillater det selvfølgelig) fordi jeg vil mye heller ha en hund som piper og vil bort til den andre hunden og logrer med hele kroppen, enn en som høres ut som om han helst vil rive den andre i fillebiter. Så selv om verken av delene ser særlig elegant ut, så får jeg mindre sure blikk med første alternativet XD. så ja, jeg tror det har hjulpet at han har kommet bort til mange hunder som han ser, og innsett at "DERE ER JO KULE JO!" igjen.

Så ja, det blir nok flere turer på kveldstid, så kan vi kose oss sammen. I dag la vi også inn bittebittelitt godbitsøk, og helt minimalt med en liten balanseutfordring på en stein som vippet nede i sentrum, hehe. 

Dette er altså timeplanen min for denne uken (bortsett fra at onsdag og tirsdag ble byttet om, så jeg lærte om Fôring av hund og katt i dag, og det blir drøvtyggere i morgen.Det er ganske interessant å lære mer om hvilket innhold hunder, spesielt for min del, trenger i fôret, og for eksempel hvilke problemer som kan omme hvis de fôres på bare rent kjøtt.

Men selvfølgelig, det jeg gleder meg mest til denne uken, er torsdag og fredag. Atferd, og atferd hund. Jeg kan ikke tenke meg å lære om noe kulere på skolen. Jeg må bare passe på å holde munnen min igjen, for når noen spør et spørsmål så har jeg lett for å brøle ut svaret før foreleseren, så sant jeg føler at jeg kan svare. Noe jeg forstår at ikke alle setter pris på. 

Så ja, det eneste negative med denne timeplanen er at det blir en del lange dager for Tyson. Når jeg har seks timer på skolen, så blir det litt over 8 timer for han. Men det er jo tross alt en vanlig arbeidsdag også, så det er jo mer enn det mange familiehunder må være.

Men ja, jeg gleder meg til slutten av uken, og neste uke blir det mer om atferdsproblemer, læringsteori og atferdsanalyse og atferdsmodifiserende tiltak hos hund. :D